Utgangspunktet er at arvelater ikke kan bestemme over pliktdelsarven, jf. arveloven § 29 andre ledd.
Arvelater kan i testamentet – ”… i særlege tilfelle, og når omsynet til arvingen taler for det …” – likevel bestemme hvordan pliktdelsarvmidlene skal brukes. Det er dette som er båndlegging.
Arvelater kan på den måten bare båndlegge pliktdelsarven dersom det foreligger ”særlege tilfelle”.